Open access publisering

Vi flytter!

2011-03-04T09:37:00.002+01:00

I fjor flyttet biblioteket sine fellesblogger fra Wordpress og Blogger til HiG sin egen bloggløsning. Nå er det på tide å hente hjem den siste eksterne bloggen vår, nemlig denne Open Access- bloggen.

Vi takker for følget så langt og håper at dere vil følge oss videre på http://blog.hig.no/oa. Alle postene er importert til den nye bloggen, så du vil finne det samme innholdet der. Hvorfor ikke også gå til http://blog.hig.no og se på alle de andre morsomme og interessante bloggene som skrives av studenter og ansatte her på Høgskolen i Gjøvik?

Velkommen over til ny blogg, folkens! Oppdater RSS- strømmen, så går du ikke glipp av noe.. God helg!

HiGia i ny drakt

2011-01-24T19:06:00.002+01:00

Da er vi godt i gang med 2011. Det blir nok et spennende år på mange vis, og spesielt tenker jeg på prosessen med Innlandsuniversitetet. (Se også Klaus Jørans blogginnlegg om dette) Rett før jul fikk vi pyntet litt på vårt institusjonelle arkiv, HiGia. Nå likner arkivet mer på hjemmesien vår, og det er bra at overgangen fra hjemmesidene våre til arkivet oppleves mer sømløst. Innholdet er jo likevel det viktigste og vi har nå 502 dokumenter registrert der. Masteroppgavene fra 2010 er nå også på plass, så det er bare å ta en titt. Mye interessant:-)

Å snakke om hvor viktig det er å dele kunnskap på en OA- blogg er vel mildt sagt å preke for koret, men det har mye å si for oss som institusjon at våre resultater vises frem og brukes, det er viktig for studenter og ansatte nå få publisert sine prosjekter og selvfølgelig er dette den letteste måten å få kunnskapen ut i de rette hender på. La oss håpe at 2011 også blir året hvor det virkelig tas store skritt i riktig retning når det gjelder åpen publisering.

Vi trives best i åpne landskap?

2010-11-03T08:23:00.002+01:00

Studier viser at studenter liker best å bruke Google når de skal søke etter informasjon, bl.a. til akademiske tekster. Hvorfor? Søkebildet er enkelt, forslag til andre stavemåter og gode treff, sier studentene. Google har gjort søking enkelt, i alle fall tilsynelatende enkelt. Man skriver inn et søkeord og så dukker de gode resultatene opp på magisk vis. Men ikke minst, så liker studentene at mange av artiklene og nettsidene man får treff på er åpent tilgjengelige sider.

Vi bruker mye tid og krefter på å lære studenter å søke i databaser som biblioteket abonnerer på. Og selvfølgelig: det er mye godt innhold og det er ofte lettere å få opp det relevante dersom man vet hva man skal søke på og på hvilken måte. Men for det første synes studenter det er vanskelig å forholde seg til de mange forskjellige grensesnittene og de synes det er vanskelig å finne ut hvilke søkeord man skal bruke. Ikke minst er det en terskel for mange å skulle sette opp proxy når man vil søke hjemmefra.

Etterhvert begynner enkelte å stille spørsmålet: hvorfor skal vi lære studentene å bruke databaser de uansett ikke har tilgang til etter studiene? Burde vi ikke heller satse på de åpne arkivene og andre steder hvor det gis åpen tilgang til informasjon?

Jeg kommer nok fortsatt til å lære studenter å bruke databasene vi har tilgang til via skolen, for håpet er jo at i alle fall noen vil ha tilgang også på arbeidsplassen de får etter studiene. Dessuten har de jo bruk for det mens de er studenter. Men jeg tror at jeg skal prøve å bli flinkere til også å lære bort hvor studentene kan finne gode, kvalitetssikrede og relevante tekster som er åpent tilgjengelig. For eksempel skal jeg bli flinkere til å satse på Helsebiblioteket når jeg underviser for sykepleiere, nettopp fordi det er tilgjengelig i hele Norge.

Rurik Greenall (Biblioteket NTNU) holdt et innlegg på Internet Librarian International (ILI) i London i forrige måned hvor han også stilte disse spørsmålene. Hans innspill er at vi ikke behøver å finne opp hjulet på nytt (for det har allerede Google gjort), men at vi i steden bør forbedre det. (Greenall jobber bl.a. med åpne standarder og "Rådata nå")

Universitetet i Trømsø vedtok institusjonell OA- policy

2010-10-27T12:46:00.003+02:00

Den 14. oktober i år vedtok styret ved Universitetet i Trømsø (UiT) en helhetlig, institusjonell Open Access- policy. Dokumentet finner du her(pdf). Prinsippene som beskrives i dokumentet går på at Universitetet som forlegger bestreber seg på at alle egne publikasjoner skal være åpent tilgjengelige og at forskere og studenter som skriver for UiT skal bevisst prøve å finne publikasjoner som gir best mulig tilgang til dokumentene, enten ved at de tillater egenarkivering eller direkte (i OA tidsskrift).

Min kommentar er at dette er et kjempeflott initiativ som jeg håper at flere følger opp på. Vi trenger slike dokumenter i grunn for å kunne flytte pengesekken etter. Herlig, UiT! Vi håper at dere følger opp og blir et eksempel til etterfølgelse for oss andre. Hurra!

International Open Access week

2010-10-19T10:25:00.004+02:00

Denne uken er det International Open Access week. Det er fjerde gang uken arrangeres. Hensikten er aa spre informasjon om open access og mulighetene som finnes. Det settes fokus på OA som den nye normen innen akademisk publisering og forskning. Aarets slogan er: "Learn. Share. Advance." Dette er er kjempefint tiltak som kan naa mange brukere verden over. Det er mulig aa registrere egne OA aktiviteter dersom man har noe som foregaar denne uken. Eller hvorfor ikke ta en tur innom andres aktiviteter før aa sjekke hva som skjer?
(srkevet på engelsk tastatur.. Beklager..)

UBene leder an i Norge

2010-08-17T11:10:00.002+02:00

Gladmelding: UBene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har fått til en avtale med Springer som gjør det mulig for forskerne å velge om deres artikkel skal publiseres åpent! For en herlig start på studieåret! Nyheten ble lagt ut i Universitetsavisa (NTNU) og jeg anbefaler alle å lese hele artikkelen.

I korte drag dreier det seg altså om at prisen som faktultetene/avdelingene vanligvis må betale for å få publisere "open access" nå er bakt inn i abonnementsprisen slik at forskerne ikke må bære den kostnaden. Det betyr at de lettere kan krysse av for at artikkelen de skriver skal være åpent tilgjengelig. Bibliotekene leder nå an i kampen for den frie tilgangen til informasjon, og håpet er at denne løsningen skal bli så god at de andre leverandørene følger etter. Viktig at forskerne får øynene opp for hvor viktig "open access" er og at det at det er fritt tilgjenglig ikke betyr at kvaliteten er dårligere. Mange holdninger må endres og mye arbeid gjenstår før alle ser det som naturlig å publisere åpent, men du verden.. for en gladmelding dette var uansett! Heia UBene!

Nye Brage

2010-06-01T14:48:00.004+02:00

En ny versjon av Brage er på plass og nå blir det altså mulig med fulltekstsøk og å flytte på dokumenter/samlinger. Hurra!
Det er mange endringer, men ettersom det ikke lenger er jeg som registrerer har jeg ikke satt meg inn i alt. Her på HiG har vi ventet på "flytt"-muligheten og det institusjonelle arkivet (som vi har gitt navnet HiGia) skal nok omstruktureres en del.

Når man flytter inn i et nytt hus må man alltid ha litt tid til å "bo seg til". Det virket som en god ide å ha glassene i det skapet eller det bildet over senga, men når man har bodd der en stund finner man ut at det er mer praktisk å ha koppene her og en annen hylle der. Slik har det også vært med HiGia hos oss. Nå har vi bodd oss til de siste årene og nå ser vi at vi må flytte om litt.

Vi melder ifra når vårt nye HiGia har fått en overhaling!

Langt lerret å bleke..

2010-05-28T13:28:00.002+02:00

Kunnskapsdepartementet kom tidligere i vår ut med Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. På side 166 finner man ganske nedslående lesning. Der dreier det seg nemlig om antall artikler som blir lagt ut åpent i de institusjonelle arkivene.

Som de fleste leserne av denne bloggen sikkert vet, har de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge nå et institusjonelt arkiv. Men en svært liten andel av det som blir lagt ut der er fagfellevurderte artikler. Stort sett er det nemlig studentoppgaver på forskjellige nivåer og institusjonens skriftserier som dominerer. Og nå er det forsåvidt veldig bra at disse arbeidene blir synlige (hurra for det!), men håpet er jo at forskning på høyere nivå også skal bli mer synlig. Kun 3% av alle innrapporterte artikler til DBH blir lagt ut i det institusjonelle arkivet. I følge en undersøkelse gjort av Sigbjørn Hernes ved HiL, kunne ca. 40% av artiklene vært egenarkivert uten å bryte med forlagenes rettigheter. (Dette ifølge tilstandsrapporten fra Kunnskapsdepartmentet).

Hvorfor blir ikke mer av forskningen vår registrert i de institusjonelle arkivene? Er det forskerne som ikke er klar over mulighetene? Er det bibliotekarene som ikke kan/vil/har ressurser til å sjekke rettighetene for hver artikkel som registreres? Hvem skal ta ansvar?

Harvard Business School går inn for OA

2010-03-05T09:29:00.003+01:00

Nicole C. Engard meldte i sin blogg, "What I learned today", det følgende:

"After coming from a conference where all of the publishers want to know how to make money if they give things away for free, it was nice to find this news item:

Two years to the day after the Faculty of Arts and Sciences became the first school at Harvard to vote an open-access policy, the Harvard Business School enacted their own policy on February 12, 2010, becoming the fifth Harvard school with a similar policy. Under the HBS policy, Like the previous policies, faculty agree to provide copies of their scholarly articles for distribution from the university’s DASH repository and grant the university a waivable license to distribute the articles.

The more colleges that enact open access policies the more accessible reliable research papers will become to those who can’t afford to pay for professional journals and/or databases."

Herlig!

Hurra for Høgskolen i Oslo!

2010-02-24T10:56:00.002+01:00

Høgskolen i Oslo har tatt et stort steg i riktig retning! Den 5. februar meldte openaccess.no følgende: "Publiserte tidsskriftsartikler som lastets inn i høgskolens digitale vitenarkiv, ODA, gis full uttelling på publiseringspoeng i høgskolens interne modell for fordeling av forskningsintensiver, mens publikasjoner som ikke lastes inn i ODA, bare gis halv uttelling"

På Høgskolens egne sider kan vi lese at FoU-utvalget har lagt vekt på at faglige foredrag også skal tilgodesees. FoU-utvalget foreslår også at det settes av et eget beløp for å premiere bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter utenom forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU, som et insentiv til å øke HiOs eksterne oppdrag.

Høgskolen i Oslo har med dette tatt et stort steg i riktig retning. De har forstått at et internt belønningssystem må til som insentiv til åpen publisering. Så i dag synger jeg HiOs pris. Gratulerer!

Usynlige publikasjoner?

2010-02-09T13:28:00.005+01:00

I disse dager er det ForskDok som står på programmet for mange forskere og bibliotekarer. Poenggivende publikasjoner blir nitidig registrert etter beste evne og statistikk føres. Hvor mange poeng i år i forhold til tidligere år? Hvor mye er publisert i nivå 1- og nivå 2- publikasjoner?

Systemet vi bruker for poenggivende publikasjoner er innviklet og på mange måter urettferdig fordi det ikke alltid gis poeng etter innsatsmengde og at man får trekk for å samarbeide (og vi oppfordrer jo vanligvis til forskningssamarbeid). Men det er altså systemet som er valgt og vi må forholde oss til det.

Men hva med publikasjonene som ikke gir poeng? Hvordan blir disse synliggjort? Noen skriver og publiserer arbeider som ikke gir poeng og dermed ikke får oppmerksomhet og anerkjennelse. Enkelte høgskoler er flinke til å registrere også disse publikasjonene i ForskDok og institusjonelle arkiv, mens andre kun rapporterer de poenggivende arbeidene. Bør vi ha et økt fokus på også arbeider som ikke gir poeng? Er det ikke viktig å vise bredden i det høgskolene gjør? Fra et OA perspektiv er det i alle fall nødvendig at også det som ikke gir poeng er fritt tilgjengelig og synlig..

Kravet om åpen, tilgjengelig informasjon sprer seg

2009-12-02T12:52:00.002+01:00

Nå kommer også USA etter. I dette brevet, gir 41 tidligere Nobelprisvinnere sin fulle støtte til den såkalte "Federal Research Public Access Act (FRPAA)". Dette lovforslaget (sitat):

[...]would enhance access to federally funded, published research articles for scientists, physicians, health care workers, libraries, students, researchers, academic institutions, companies, and patients and consumers.

De 41 prisvinnerne som har skrevet under på brevet legger spesielt vekt på at åpent tilgjengelige forskningsresultater (som er offentlig finansiert) øker effektiviteten for både forskere og andre som kan bruke resultatene. De legger også vekt på at mange flere kan få se og bli engasjert i forskning, at det synliggjør hva de offentlige forskningsmidlene brukes til og raskere og bedre innovasjon.

Flott initiativ!

"Med rett til å dele"

2009-11-02T10:48:00.004+01:00

Konferansen "Med rett til å dele" ble avholdt i Tromsø i forrige uke. Se presentasjoner her: http://delrett.net/. HiG sendte 4 delegater til denne konferansen, en fra biblioteket, en fra øvrig administrasjon, og to fra avdelingene. På denne måten blir det forhåpentligvis lettere å få dette til å bli et helhetlig fokus for hele Høgskolen, ikke bare et perifert "bibliotekprosjekt".

Jeg synes det er flott at endelig dette temaet blir belyst på en skikkelig måte med en konferanse som er ment for et bredere publikum, ikke kun som deltema på bibliotekkonferansene.

Jeg venter på et referat fra vår utsendig og har derfor foreløpig ikke mer å komme med om innhold, men se på presentasjonene og se på hva det ble twitret om her: http://twitter.com/delrett eller http://twapperkeeper.com/delrett/?limit=500

OA-publisering av offentlig støttet forskning

2009-09-25T11:29:00.002+02:00

Richard Taylor, direktør for selskapet Sci7 Ltd, skriver i dette innlegget om at offentlig støttet forskning i Storbritannia bør være offentlig tilgjengelig. Jeg kunne ikke være mer enig.

Her hjemme slo Forskningsrådet tidligere i år fast at all forskning som støttes av dem skal publiseres i OpenAccess-tidsskrifter eller egenarkiveres i institusjonens arkiv (se denne artikkelen). Hvordan de skal gjøre det i praksis er nok fremdeles ikke helt bestemt, men det sender et viktig signal til forskerne og utgiverne.

Selv om vi skulle få til dette vil vi likevel gjøre en jobb med å snu holdninger. Som bibliotekarer støter vi stadig på forskere som finner artikkelen i åpne arkiver, men som insisterer på å ha "den ordentlige utgaven". Helt klart at vi har en jobb å gjøre her..

Takk til RandiHI som twitret om artikkelen.

DUO skifter system

2009-09-21T08:32:00.002+02:00

Universitetet i Oslo (UiO) laget sitt eget åpne arkiv, DUO, fra bunnen av. Nå bytter de system. DUO skal nå lages på basis av DSpace, et Open Source- program. Flere andre arkiv i Norge (og selvfølgelig ellers i verden) er bygd på DSpace, blant annet BORA i Bergen og Bibsys Brage som mange av høgskolene bruker.

Høgskolen i Oslo (HiO) var i dialog med UiO for å få være med i DUO, men det ble ikke aktuelt og de vurderer nå (såvidt jeg vet) om de skal bygge sitt eget, bygge et på DSpace-basen eller bli med i Bibsys Brage-samarbeidet. Høgskolen i Telemark sitt arkiv, TEORA, er nydelig (!), men såvidt jeg vet kostet det ca. 700 000 å få opp. Så begynner driftingen..

Spørsmålet er: vet skolene hvor mye det koster å lage og ikke minst drifte sitt eget system? De større høgskolene, som f.eks. HiO, har sikkert både kunnskapen, personalet og økonomi til drifting, men for mange mindre høgskoler, som f.eks. her på HiG trenger vi noen til å drifte for oss slik at vi kan konsentrere oss om å registrere dokumentene. Derfor har Bibsys Brage fungert greit for oss. MEN: det har heller ikke vært knirkefritt. Vi venter nå på ny DSpace-versjon som bl.a. skal gjøre det lettere for oss å tilrettelegge arkivene grafisk, slik at vi kan matche Høgskolens øvrige profil. Det er viktig. Tidligere har vi også slitt med endringer i prosjektledelsen fra Bibsys, treghet i systemet for endringer osv.

Uansett: Open Access blir bare viktigere og det er helt nødvendig at kunnskapsproduserende organisasjoner og bedrifter får ut sine resultater på en effektiv og god måte. Det er både bibliotekarene og brukerne avhengige av.

Nyutdannede leger ønsker gratis tilgang til medisinske tidsskrift

2009-07-21T13:00:00.007+02:00

Det er ingen nyhet i det at brukere ønsker gratis tilgang til informasjon. Men etterhvert kommer det større krav fra enkelte profesjoner om at det MÅ være fri tilgang til vitenskapelig informasjon.

Denne artikkelen fra ABCNews, skrevet i april i år, tar for seg den nye generasjonen av leger som "grew up Google" og som ikke vil finne seg i den gamle tidsskriftmodellen. De vil ha tilgang til medisinsk informasjon "the Google way".

Denne artikkelen fra Tidsskrift for Den norske legeforening tar for seg behovet for å kvalitetssikre og sortere informasjon og hvor avgjørende tilgang til medisinsk litteratur er for forskning og praksis.

Det kan se ut som særlig tidsskriftleverandørene står foran vanskelige valg i nærmeste fremtid. Enten kan de velge å gjøre som musikkbransjen, nemlig å tviholde på produktet som det er og forfølge dem som prøver å komme inn. Eller gjøre som filmbransjen ser ut til å gjøre: nemlig gjøre det så enkelt og billig å skaffe tilgang til originalen at det føles meningsløst å bryte loven for å skaffe kopien. Veldig enkelt sagt, selvfølgelig.

UB i Stavanger twitret før helga om denne videoen om ulovlig fildeling: http://urospredere.no/. Ganske balansert og nyansert, synes jeg. Takk til UBiS!

Finansieringsmodeller i Open Access- tidsskrifter

2009-06-23T14:32:00.002+02:00

Det har lenge pågått diskusjoner om hvem som skal betale for publisering i OA-tidsskrifter. Enkelte tidsskrifter er det institusjoner, organisasjoner eller staten som betaler for, andre har modeller hvor forskeren selv må betale.

Er det gunstig at OA- tidsskriftene er kommersielle? Kan forlagene da la seg friste til å tenke butikk fremfor kvalitet og på denne måten publisere artikler som ikke holder mål kvalitetsmessig?

Denne artikkelen på forskning.no har tatt opp problemstillinger knyttet til finansieringsmodeller i OA-tidsskrifter.

Artikler på plass i HiGia

2009-06-11T09:30:00.003+02:00

Endelig er de første vitenskapelige artiklene på plass i Høgskolen i Gjøviks institusjonelle arkiv for vitenskapelige og faglige arbeider ( HiGIA ). (Hittil har det kun vært bachelor- og masteroppgaver samt noen utgivelser i Høgskolens skriftserie.) I forbindelse med registrering av vitenskapelige arbeider i FORSKDOK vil høgskolebiblioteket forsøke å innhente tillatelse for å arkivere pre- eller postprintversjoner av artikler som er publisert hos forlag som tillater egenarkivering.

Forøvrig gleder vi oss til ny versjon av DSpace og skal da få på plass et bedre grafisk grensesnitt og kanskje omorganisere arkivet litt etterhvert.

Mer sitering med åpen publisering

2009-05-25T13:04:00.002+02:00

Dette kommer frem i en artikkel på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/203067
Samme nettsted hadde tidligere i år en artikkel om at det nå kommer krav om åpen kildekode og at det må radikal endringer til i hele publiseringskjeden.

Studentene blir oppmerksomme..

2009-04-15T15:17:00.001+02:00

Studentavisen Universitas har skrevet en artikkel om Brage og Open Access. Det er svært positivt at studentene blir oppmerksomme på arbeidet som foregår rundt åpen publisering. Som med det meste annet, blir gjerne institusjonene mer interesserte i å satse på noe studentene selv synes er viktig. Derfor er det helt avgjørende at åpen publisering blir et krav fra ansatte og studenter fremover.

Nytt OA tidsskrift

2009-03-31T13:23:00.002+02:00

Det nye tidsskriftet heter Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education(NORIL). Ettersom de fleste av høgskole- og universitetsbibliotekene holder kurs i informasjonskompetanse, vil jeg tro temaet er relevant for mange. Det betyr dessuten mye at et tidsskrift som behandler dette temaet er open access. Så gratulerer med nytt tidsskrift, alle sammen. Det blir spennende å følge med her. NB: Det er mulig å abonnere på artikler ved RSS - og den muligheten skal i alle fall jeg benytte meg av!

Amerikansk forum for bibliotekarer

2009-03-17T15:20:00.002+01:00

Det amerikanske nettstedet WebJunction er et nettsted i beste OA-stil. Der deles ideer og såkalte "Webinars" om forskjellige aktuelle tema. Ikke alt innhold er direkte overførbart til norske forhold, men det er likevel verdt å gå inn å se på ressursene.

Sjekk dessuten bloggen OA Librarian som har nyhetsstoff om Open access for bibliotekarer

OA i offentlighetens lys

2009-03-02T14:04:00.003+01:00

Endelig! Nå blir det snakket om open access og det nåværende publiseringssystemet i det offentlige. Vi som jobber litt med OA vet jo at det skjer noe i kulissene, men det har ikke blitt en del av den offentlige agendaen til avisene. I fredagens Aftenposten kom dette innlegget: "Forskere føler at de blir flådd"

Ny blogg om Open Access

2009-02-26T11:29:00.003+01:00

Den nye bloggen, OJSAN, redigeres av Karl Henrik Flyum som er redaktørleder for Acta Didactica Norge. Han sier bl.a. i et innlegg at UHR med sin anbefaling (om å satse på egenarkivering) til Kunnskapsdepartementet kan komme i skade for å sette direkte publisering (også kjent som "den gyldne vei"/"the golden route" til åpen publisering) i fare. I dette blogginnlegget hevder Flyum at det i anbefalingen fra UHR kan virke som om forskere må velge mellom egenarkivering og direkte åpen publisering, og Flyum er redd for at dette vil ta tvinge sistnevnte gruppe et skritt tilbake til fordel for egenakriveringsalternativet.

Ja, kanskje det?

OA og plagiering

2009-02-24T08:42:00.000+01:00

Det tok lang til å få med alle på tanken om elektronisk egenarkivering av studentoppgaver. Noen mente at elektronisk egenarkivering ville føre til at det ble enklere for studentene å plagiere. Heldigvis tror jeg de fleste har gått bort fra denne tanken nå. Tvert imot er det lettere å oppdage juks dersom alt er publisert elektronisk. På HiG bruker vi plagiatkontrollprogrammet Ephorus. Dette (og liknende programmer) gjør det mulig å laste inn studentoppgaver og få en protokoll på sammenfallende tekst med det som er publisert på Internett.

Universitets- og høgskolerådet skal ha en konferanse om plagiering i UH-sektoren i april. Det vil sikkert være interessant for mange!

Open access der ute..?

2009-02-17T09:19:00.001+01:00

Selv om det stadig skjer noe i det norske OA- miljøet, er det vanskelig å vise tålmodighet. NORA høster nå Bragearkivene rundt omkring og det var et stort skritt i riktig retning. Likevel virker det som om det meste som foregår, skjer i det stille. Det er ingen som roper: "se på vårt arkiv! Se hva vi har fått til! Vi publiserer all vår forskning i OA tidsskrifter! Vi egenarkiverer alt!" Dersom vi roper litt høyere, vil kanskje flere komme etter?

I januar leverte Universitets- og høgskolerådet (UHR) sin rapport til Kunnskapsdepartementet(KD). UHR foreslår at KD prioriterer innsatsen til videreutvikling og bruk av de institusjonelle arkivene. Selv om UHR kanskje har vært vel forsiktige i ordvalget, vil en slik prioritering fra KDs side ha mye å si for institusjonenes arbeid med OA. Etterlengtede retningslinjer vil for eksempel antakelig komme.

Ellers vedtok Forskningsrådet nye retningslinjer i slutten av januar. De vil at all forskning som er finansiert gjennom Forskningsrådet skal stilles til rådighet gjennom egenarkivering eller OA publisering der det ikke er i konflikt med forleggerens rettigheter. Hvordan de skal gjøre det i praksis..? Det kommer de tilbake til iflg. openaccess.no.

Av andre nyheter melder openaccess.no at Joint Information Systems Committee (JISC) har levert en rapport som forteller at det er økonomisk lønnsomt med OA. Det har vi da skjønt hele tiden...

Som dere ser, skjer det jo noe både her hjemme i Norge og i utlandet på OA-området. Det ropes bare aldri høyt om det..

Neste versjon av DSpace

2009-01-25T19:16:00.000+01:00

Vi venter på ny versjon av DSpace. Bibsys har varslet at ny versjon kommer, men såvidt jeg vet er det ikke meldt noen dato for lansering.
På HiG har vi tenkt å arbeide mer med grafisk grensesnitt når den nye versjonen kommer. Tanken er at vår versjon av Brage skal se ut som en del av HiGs web. Dette har med eierskap å gjøre. For at våre studenter og forskere skal føle et eierskap til arkivet er det viktig at det ser ut som en del av vår webløsning. Forhåpentligvis blir det ikke for dyrt og vanskelig å gjennomføre dette. Sist jeg snakket med Bibsys om dette, var de ikke særlig begeistret for tanken og mente at dersom alle institusjonene skulle ha forskjellig grensesnitt ville det medføre store merutgifter og arbeid. Og dessuten måtte det endres hver gang ny versjon av DSpace skulle komme. Håper det blir lettere nå.

Noen av de andre institusjonene som har planlagt slike løsninger?

Papirversjoner og elektronisk publisering?

2008-10-16T19:46:00.000+02:00

Beklager først dårlig oppdatering av denne bloggen. Jeg er snart tilbake fra permisjon og da blir det forhåpentligvis bedre:-)

På elpub-lista til Bibsys kom det nylig en epost med spørsmål om høgskolenes praksis når det gjelder oppbevaring av papireks. i tilegg til det elektroniske som legges inn i arkivet. Så langt har vi på HiG tatt inn både papir og elektronisk versjon. Det blir det nok antakelig slutt på etterhvert. De fleste bibliotek har begrenset antall hyllemeter og dessuten vil nok mange hevde at det ikke kan være nødvendig å "dobbeltlagre" denne typen dokumenter.

Men.. hvordan gjør dere det? Er det "farlig" å bare ha elektronisk versjon? Vil kun elektronisk versjon føre til at mange skriver ut og at vi derfor får bare enda større utgifter til kopipapir? Kom gjerne med synspunkter!

Registrering av vitenskapsdisipliner

2008-02-08T09:40:00.000+01:00

Jeg skal ikke late som om jeg er en ekspert i dette med høsting til Nora. Men.. For at data skal kunne høstes på en fornuftig måte inn til Nora, må poster være tilknyttet vitenskapsdisipliner (xls). Hvor skal man gjøre dette i Brage? Såvidt jeg kan se finnes det ikke i dag et felt hvor man må velge. Det burde være en relativt grei sak å få til en nedtrekksmeny/ radioknapper i registreringsfeltet et sted? For eksempel der man registrerer emneord? Eller hva?

Navigasjon og retting av poster i Brage

2008-01-30T10:46:00.000+01:00

Noen ganger ser man seg nødt til å rette opp poster i arkivet og selv om Bibsys ikke anbefaler at man går inn i endringsmodus og retter opp (på grunn av at postene da ikke blir kontrollert i etterkant), er det noen ganger den eneste løsningen.

For eksempel: Her på HiG ønsker vi at datovisningen på studentoppgavene skal være kun år. Vi registrerer kun år når vi legger inn nye oppgaver, men allikevel er det registreringsdatoen som vises. Dette er i seg selv ganske irriterende. Men altså: når man da skal rette dette for å få frem kun årstall i datovisningen må man inn i ”endre”. Etter at man har rettet og oppdatert posten finnes det ingen link, så langt jeg kan se, tilbake til samlingen man holdt på å rette i. Man må derfor gå helt tilbake til samlinger og velge samling på nytt. Dette er unødig bruk av tid. Det burde være mulig å gå direkte tilbake til samlingen man redigerte.

Det er dessuten et felles problem med alle Bibsys sine tjenester at man når man logger seg av blir sendt til et utloggingsvindu som kun sender deg videre til bibsys.no og ikke til den tjenesten man var pålogget. Dersom jeg logger meg av for eksempel Brage, vil jeg altså bli sendt til Bibsys sin hovedside og ikke tilbake til Brage (som utlogget).

Navigasjon er utrolig viktig i alle programmer og her mangler det litt..

TEORA lansert

2008-01-09T12:19:00.000+01:00

Jeg gratulerer Høgskolen i Telemark, Sykehuset Telemark og Telemarksforsking med nytt institusjonelt arkiv! Jeg har hittil bare tatt en rask titt i arkivet, men registrerer at arkivet ser oversiktlig og fint ut. Se selv på: TEORA

Det er virkelig flott at forskningsmiljøene samles om felles arkiver rundt omkring i landet. Telemark følger på denne måten etter bl.a. Bergen med sitt BORA At forskningsmiljøene kan samles om et arkiv gjør det lettere for sluttbrukeren og åpner samtidig for bedre samarbeid mellom medlemsinstitusjonene. Så gratulerer til Telemark!

Arbeidsflyt

2007-12-04T10:13:00.000+01:00

Jeg støter stadig borti problemene rundt arbeidsflyten i det institusjonelle arkivet vårt. Hvem som skal gjøre hva og til hvilken tid er et tema det ikke er lett å få til bred enighet om. Og jeg får en del henvendelser om det fra eksterne også, som sliter med de samme tingene ved sine institusjoner.

Det er altså tenkt slik for studentoppgaver:
1. Studenten registrerer sin oppgave og laster opp fulltekstversjonen.
2. De lokale samlingsadministratorene mottar oppgaven og venter på sensur. Når sensuren er falt godkjenner han/hun oppgaver som er gode nok til publisering i vårt arkiv (hos oss publiserer vi oppgaver med karakteren C eller bedre) og forkaster alle som ikke er gode nok.
3. Oppgaven går nå videre til biblioteket til et oppdatere metadatasteg, hvor vi ser etter at emneordene er lagt inn korrekt, at det ikke forekommer skrivefeil osv. før vi lagrer og oppgaven blir dermed lagt ut i arkivet og er nå søkbart for alle.

Noen problemer med dette:
1. Det er fremdeles ikke mulig å legge til grupper av studenter i arkivet og det vil si at det p.t. ikke er mulig for studentene å registrere sine oppgaver.
2. For å få flatest mulig struktur på arkivet vårt har vi valgt å sortere på oppgavetype (m.a.o. "bacheloroppgaver", "masteroppgaver" osv.). Alle bacheloroppgaver som oppfyller kravene vil derfor bli lagt i samme samling, uansett avdeling. Det vil derfor bli en relativt stor e-postmengde til de lokale samlingsadministratorene. Samlingsadministratorene er tenkt å være koordinatorer for oppgaver på de forskjellige avdelingene. Disse vil derfor få e-post hver gang en oppgave blir registrert, uansett om det er fra deres avdeling eller ei. Slik jeg ser det er det tre mulige løsninger på dette problemet: a) Koordinatoren ser på e-posten at det er en oppgave som ikke tilhører hans/hennes avdeling og overser e-postvarselet b) Koordinatoren får egen e-postadresse som brukes kun til dette formålet og det er derfor lettere å sile ut e-postvarslene/ ev. kan koordinatoren lage en mappe og sende varslene direkte dit c) vi lar studentadministrasjonen få ansvaret for lokale samlingsadministratorer. Ingen av disse løsningene er fullgode, men nå finnes det vel heller ikke noe sånt som et perfekt system??
3. Dersom de lokale samlingsadministratorene skal være fagansvarlige på avdelingene/ studentoppgavekoordinatorer på avdelingene kan det være vanskelig å få dem til å forplikte seg/ finne de beste personene/ opplæring av disse.

Når det gjelder vitenskapelige artiker skrevet av ansatte skal det fungere slik:
1. Forskeren registrerer i ForskDok og får mulighet til å linke opp fullteksten sin i arkivet vårt direkte.
2. Godkjenn/forkast-steg hos dekaner
3. Oppdatere metadatasteg hos biblioteket

Her er hovedproblemet at det ikke er på plass en utveksling av data mellom ForskDok og Brage ennå. Det er problematisk nok å få forskere til å bruke tid på å registrere i ForskDok, og det blir nærmest umulig å få dem til å registrere to ganger, så en utveksling av data er helt nødvendig. Bibsys er klar over denne problemstillingen og jobber så vidt jeg vet med å få på plass dette så snart som mulig.
(Det er selvfølgelig mange andre problemer med dette, bl.a. opphavsrett osv, men det har ikke med arbeidsflyten å gjøre..)

Mangel på retningslinjer?

2007-11-07T13:47:00.000+01:00

Har institusjonen faste retningslinjer som gjelder for åpen publisering? En kjapp surferunde på et knippe høgskoler tilsier at det er svært varierende. Noen, som f.eks. HiNT, har veldig tydelig utarbeidede retningslinjer som sier noe om mål for den åpne publiseringen, mens andre har informasjon på sine hjemmesider om Open access og en link til det institusjonelle arkivet, men ingen retningslinjer som forteller om hvordan høgskolen og forskermiljøet skal forholde seg til det.

Vi er en av høgskolene i den siste kategorien dessverre. Vi har diskutert det i mange sammenhenger, men det er ikke kommet på plass en fast "policy" på hvordan vi håndterer det. Delvis skyldes det nok at det institusjonelle arkivet vårt ennå ikke er offentlig lansert. Og det henger igjen på at det er forsinkelser med bl.a. Nasjonalbibliotekets URN-prosjekt og at Bibsys ikke har fått på plass en utveksling av data mellom ForskDok og Brage (slik Frida har fått det til med DiVA i Trondheim). Institusjoner som har jobbet i lengre tid med sitt arkiv, som f.eks. BORA i Bergen, har bedre etablerte rutiner og retningslinjer enn institusjoner som nettopp har fått på plass sitt arkiv.

Dette er likevel kun en del av problemet. Det er mange som skal inn i en prosess om retningslinjer: forskere, biblioteket, ledelsen, FoU-utvalget.. osv. For å få på plass gode rutiner for åpen publisering/ egenarkivering og en god arbeidsflyt er vi avhengig av å ha gode, klare og allment aksepterte retningslinjer for dette arbeidet. Jeg tror i tillegg at det er helt nødvendig å sette i gang incentiver for å få forskere til å egenarkivere. Mange av de instiusjonelle arkivene har samlinger som er tomme eller kun inneholder noen få arbeider. For å få fart i egenarkiveringen og publiseringen i åpne tidsskrifter må det til noen gulrøtter både fra ledelsen på den enkelte høgskole og fra det offentlige.

Kom gjerne med gode ideer til utarbeidelse av slike retningslinjer dersom dere har noen! Det er nok flere av oss som trenger litt inspirasjon og muligens en liten dytt for å komme godt i gang!

Sortering i Brage/DSpace

2007-10-11T15:05:00.000+02:00

Sortering er et problem i Brage - eller rettere sagt i programvaren som Brage er basert på: DSpace. (De har nemlig det samme problemet i BORA som ikke er knyttet til Brage, men som også baserer seg på DSpace.)

For å ha noen særlig nytte av Brage er vi på HiG (og sikkert dere andre også..?) avhengige av å hente ut lister: for eksempel ”master informasjonssikkerhet 2007”. Slik det er nå må jeg først inn på masteroppgaver og så trykke på sorter (for eksempel på dato). Da kommer lista opp med nyeste først. Hittil er det greit. Men så vil jeg bare ha det som er kommet i 2007 og skriver inn ”2007” i søkefeltet. Da merker Brage den første som er utgitt i 2007 med blå merking, men fjerner ikke det som er eldre. Den gjør det samme på forfatter, og enda verre: dersom man trykker på den alfabetiske lista på en bokstav som ikke er representert med forfatter, merker den av den neste forfatteren i lista.

Vi vil, som tidligere nevnt, hente ut lister fra Brage til våre forskningssider på web. Da vil vi for det første trenge en "clean"- tag i http-get og for det andre vet jeg faktisk ikke om dette vil fungere når sorteringen er som nå.

Prøv selv i vårt arkiv: http://brage.bibsys.no/hig

Hva skal vi ha med i arkivet?

2007-10-05T13:17:00.000+02:00

Hva vil vi ha med i arkivet vårt? Dette har jeg diskutert både med interne her på HiG og med bibliotekarer fra andre høgskoler og meningene er mange..

Noen mener at kun vitenskapelige artikler skrevet av ansatte, doktorgradsavhandlinger og masteroppgaver skal inn i arkivet, mens andre mener at også bacheloroppgaver skal inn. Og diskusjonene går også innad i disse gruppene om man skal ha f.eks. karakterkrav for det som legges inn eller om ståkarakter er godt nok.

Jeg hører med i gruppen som mener at bacheloroppgaver skal inn, men at vi kanskje må stille noen krav til karakter, f.eks. kun A og B oppgaver. (Her kommer jo også en annen diskusjon inn, nemlig at forskjellige fagavdelinger vurderer karakterer forskjellig og at C i enkelte tilfeller regnes som en bra karakter mens andre vurderer dette til å være knapt middelmådig. Og dessuten problematikken at karakterskalaen - som skulle gjøre oss mer kompatible med USA - er annerledes enn i Statene der de kun opererer med A-C og F.) Her på HiG, som ved de fleste andre høgskoler, har vi jo flest bacheloroppgaver og vi har noen bachelorprogrammer som ikke finnes ved så mange andre høgskoler i Norge. Jeg mener derfor at det ville være synd å ikke inkludere gode bacheloroppgaver, ettersom de gjenspeiler hva som foregår på HiG. Jeg mener derfor at de som synes at det blir mye "støy" i søkene, må heller søke i samlingene for høyere grad og vitenskapelige artikler og mase om at Brage skal få bedre søkefunksjoner som gjør det mulig å utelukke bacheloroppgaver.

Noen svar på spørsmål i forrige innlegg

2007-09-17T14:54:00.000+02:00

Jeg sa jeg skulle svare på noen av spørsmålene jeg stilte i forrige bloginnlegg og her kommer det:

1) Arbeidsflyt: det kommer an på hva slags dokument det er snakk om. På studentoppgavene skal studentene selv legge inn oppgaven og laste opp filen, før den sendes til godkjenn/forkast-steg hos lokale samlingsadministratorer. Samlingsadministratorene går igjennom karakterlister og oppgaver som består kravene godkjennes. Oppgaven går videre i sytemet til biblioteket som foretar oppdatere metadata-steg.
Når det gjelder artikler fra ansatte, vil de ansatte selv legge inn oppgaven (og her er det mulig at vi legger inn godkjenn/forkast-steg hos dekaner, men ser ikke for meg at det egentlig er nødvendig.) Deretter går artiklene til oppdatere metadata-steg til biblioteket. Skriftserien blir nok lagt inn i sin helhet av bibliotekarene.

2)Struktur: Vi forsøkte oss først på en organisatorisk inndeling av arkivet (altså delt på avdelinger først og deretter på dokumnettype, f.eks. masteroppgaver), men ble etter litt diskusjon enige om å forsøke å legge Høgskolen i Gjøvik som overordnet enhet og at vi deretter la inn på dokumenttype. I samlingen masteroppgaver ligger nå derfor oppgaver fra alle våre avdelinger. Det er for tidlig å si om dette fungerer bedre, men vi synes at det i alle fall ble mindre hierarkisk på denne måten.

3)Opphavsrett: Dette er jo et minefelt, og vi kan aldri være sikre på at alle oppgavene holder seg innenfor det lovlige. Vi vil derfor gå sterkere inn i undervisningen med dette temaet og fokusere på hva som er lov og ikke. Håpet er at de fleste på denne måten kommer inn under det lovlige. Deretter har vi lagt inn i kontrakten at studenten selv er ansvarlig for å følge loven på dette punktet og at HiG ikke kan holdes ansvarlig.

4)Hva vil vi ha med? Dette trenger nok et eget innlegg, og jeg kommer tilbake til det.

5)Gjenbruk av data: Bibsys jobber med å få på plass en kobling mellom ForskDok og Brage slik at forskerne skal slippe å registrere begge steder. Det er vanskelig nok å få alle til å bruke ForskDok, og det er en terskel for noen å skulle begynne en ny registreringsprosess i Brage også. Derfor er det utrolig viktig at dette kommer i orden i Bibsys. Jeg tenker meg en løsning hvor det legges en "knapp" i ForskDok som sier "Vil du også registrere i det institusjonelle arkivet? Klikk her!" Deretter er det bare å laste opp fila og alt er i orden. Det er i alle fall slik jeg ønsker meg det.

6)Grafisk grensesnitt: Vi jobber med å få på plass et grafisk grensesnitt på HiG. Brage skal se ut som en del av vår web og fungere sammen med vår web. (Jeg tar opp slike endringer med en webgruppe som vi har på høgskolen.)Vi har klare formeninger om hva Bibsys må gjøre her, og vi forsøker nå å få dette presset inn i Bestillingsskjemaet som Bibsys vil vi skal bruke for så å sende det inn til Bibsys.

7)Kobling mot egen web: Vårt institusjonelle arkiv må se ut som en del av høgskolens web. Derfor må logoer og toppmenyer osv. vises likt når man hopper mellom sidene. Vi etterlyser i tillegg en "http-get"- tag som kan hjelpe oss å hente ut lister fra arkivet som skal publiseres på forskningssidene til høgskolen. Dette må Bibsys fikse for oss. Dessuten må selvfølgelig innholdet i arkivet være søkbart fra søkefunksjonen til høgskolens hjemmesider (slik at man slipper å gå inn i arkivet før man søker), og dette blir mulig når NB får på plass sitt prosjekt slik at alt innholdet i Brage blir søkbart i Nora.

Ja, her var starten. Legg gjerne inn egne kommentarer dersom dere har løst problemer på en annen måte eller har andre ideer. (Du må lage deg en Google-konto først dersom du ikke har en g-mail adresse fra før. Det tar et par minutter og er lettvint.)

Problemer i Brage-land

2007-09-12T10:42:00.000+02:00

Som de fleste her sikkert vet: Bibsys Brage er verktøyet en del høgskoler (deriblant Høgskolen i Gjøvik) har valgt for å bygge et institusjonelt arkiv. Brage bygger på DSpace, utviklet av MIT i USA.

Ved utviklingen av et hvert system eller arkiv vil det oppstå en del problemstillinger, og Brage/ vårt arkiv er intet unntak. Vi har bl.a. snakket om disse problemene:

Arbeidsflyt: Skal studentene selv legge inn oppgavene eller skal vi på biblioteket gjøre det?
Struktur: DSpace og Brage legger opp til en hierarkisk inndeling av arkivet, men vi vil ha flat struktur. Hvordan løser vi det?
Opphavsrett: Hvordan kan vi sørge for at studentoppgavene ikke bryter opphavsretten?
Hva vil vi ha med? Skal kun masteroppgaver samt vitenskapelige artikler og høgskolens skriftserier med, eller skal vi også ta med bacheloroppgavene våre?
Gjenbruk av data? Hvordan får vi forskerne til å ta det i bruk? Kobling mellom Brage og ForskDok (når kommer det på plass?).
Grafisk grensesnitt. Vårt institusjonelle arkiv kan ikke se ut som en del av Bibsys sin web og vi må få på plass et grensesnitt. Hvem skal gjøre det? Hvem bestemmer hvordan det skal se ut?
Kobling mot egen web. Arkivet vårt må være søkbart via egen web. Hva venter vi på her? Det må være mulig å hente ut lister fra eget arkiv inn på egen web. Hvem fikser det?

Ja, som dere ser mangler det ikke på arbeidsoppgaver, og en god del problemer handler om arbeidsfordeling, ressurser og venting på at andre prosjekter skal komme i land.

Svar på mitt eget innlegg med en del svar på disse problemene kommer snart.

Open access og institusjonelle arkiv

2007-09-12T09:56:00.000+02:00

Gjennom en telefonsamtale med en bibliotekar fra en annen høgskole i Norge, fikk jeg ideen til denne bloggen. Vi snakket om problemstillinger knyttet til Open access (OA) og spesielt Brage (vårt verktøy for et institusjonelt arkiv).

Her vil jeg legge ut noen aktuelle problemstillinger og mine tanker omkring disse. Mitt håp er at andre bibliotekarer som har de samme problemene kan diskutere dem her. Legg inn kommentarer og kom med egne ideer.

Velkommen til bloggen om Open access publisering og institusjonelle arkiv!