fredag 28. mai 2010

Langt lerret å bleke..

Kunnskapsdepartementet kom tidligere i vår ut med Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. På side 166 finner man ganske nedslående lesning. Der dreier det seg nemlig om antall artikler som blir lagt ut åpent i de institusjonelle arkivene.

Som de fleste leserne av denne bloggen sikkert vet, har de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge nå et institusjonelt arkiv. Men en svært liten andel av det som blir lagt ut der er fagfellevurderte artikler. Stort sett er det nemlig studentoppgaver på forskjellige nivåer og institusjonens skriftserier som dominerer. Og nå er det forsåvidt veldig bra at disse arbeidene blir synlige (hurra for det!), men håpet er jo at forskning på høyere nivå også skal bli mer synlig. Kun 3% av alle innrapporterte artikler til DBH blir lagt ut i det institusjonelle arkivet. I følge en undersøkelse gjort av Sigbjørn Hernes ved HiL, kunne ca. 40% av artiklene vært egenarkivert uten å bryte med forlagenes rettigheter. (Dette ifølge tilstandsrapporten fra Kunnskapsdepartmentet).

Hvorfor blir ikke mer av forskningen vår registrert i de institusjonelle arkivene? Er det forskerne som ikke er klar over mulighetene? Er det bibliotekarene som ikke kan/vil/har ressurser til å sjekke rettighetene for hver artikkel som registreres? Hvem skal ta ansvar?