onsdag 3. november 2010

Vi trives best i åpne landskap?

Studier viser at studenter liker best å bruke Google når de skal søke etter informasjon, bl.a. til akademiske tekster. Hvorfor? Søkebildet er enkelt, forslag til andre stavemåter og gode treff, sier studentene. Google har gjort søking enkelt, i alle fall tilsynelatende enkelt. Man skriver inn et søkeord og så dukker de gode resultatene opp på magisk vis. Men ikke minst, så liker studentene at mange av artiklene og nettsidene man får treff på er åpent tilgjengelige sider.

Vi bruker mye tid og krefter på å lære studenter å søke i databaser som biblioteket abonnerer på. Og selvfølgelig: det er mye godt innhold og det er ofte lettere å få opp det relevante dersom man vet hva man skal søke på og på hvilken måte. Men for det første synes studenter det er vanskelig å forholde seg til de mange forskjellige grensesnittene og de synes det er vanskelig å finne ut hvilke søkeord man skal bruke. Ikke minst er det en terskel for mange å skulle sette opp proxy når man vil søke hjemmefra.

Etterhvert begynner enkelte å stille spørsmålet: hvorfor skal vi lære studentene å bruke databaser de uansett ikke har tilgang til etter studiene? Burde vi ikke heller satse på de åpne arkivene og andre steder hvor det gis åpen tilgang til informasjon?

Jeg kommer nok fortsatt til å lære studenter å bruke databasene vi har tilgang til via skolen, for håpet er jo at i alle fall noen vil ha tilgang også på arbeidsplassen de får etter studiene. Dessuten har de jo bruk for det mens de er studenter. Men jeg tror at jeg skal prøve å bli flinkere til også å lære bort hvor studentene kan finne gode, kvalitetssikrede og relevante tekster som er åpent tilgjengelig. For eksempel skal jeg bli flinkere til å satse på Helsebiblioteket når jeg underviser for sykepleiere, nettopp fordi det er tilgjengelig i hele Norge.

Rurik Greenall (Biblioteket NTNU) holdt et innlegg på Internet Librarian International (ILI) i London i forrige måned hvor han også stilte disse spørsmålene. Hans innspill er at vi ikke behøver å finne opp hjulet på nytt (for det har allerede Google gjort), men at vi i steden bør forbedre det. (Greenall jobber bl.a. med åpne standarder og "Rådata nå")

onsdag 27. oktober 2010

Universitetet i Trømsø vedtok institusjonell OA- policy

Den 14. oktober i år vedtok styret ved Universitetet i Trømsø (UiT) en helhetlig, institusjonell Open Access- policy. Dokumentet finner du her(pdf). Prinsippene som beskrives i dokumentet går på at Universitetet som forlegger bestreber seg på at alle egne publikasjoner skal være åpent tilgjengelige og at forskere og studenter som skriver for UiT skal bevisst prøve å finne publikasjoner som gir best mulig tilgang til dokumentene, enten ved at de tillater egenarkivering eller direkte (i OA tidsskrift).

Min kommentar er at dette er et kjempeflott initiativ som jeg håper at flere følger opp på. Vi trenger slike dokumenter i grunn for å kunne flytte pengesekken etter. Herlig, UiT! Vi håper at dere følger opp og blir et eksempel til etterfølgelse for oss andre. Hurra!

tirsdag 19. oktober 2010

International Open Access week

Denne uken er det International Open Access week. Det er fjerde gang uken arrangeres. Hensikten er aa spre informasjon om open access og mulighetene som finnes. Det settes fokus på OA som den nye normen innen akademisk publisering og forskning. Aarets slogan er: "Learn. Share. Advance." Dette er er kjempefint tiltak som kan naa mange brukere verden over. Det er mulig aa registrere egne OA aktiviteter dersom man har noe som foregaar denne uken. Eller hvorfor ikke ta en tur innom andres aktiviteter før aa sjekke hva som skjer?
(srkevet på engelsk tastatur.. Beklager..)

tirsdag 17. august 2010

UBene leder an i Norge

Gladmelding: UBene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har fått til en avtale med Springer som gjør det mulig for forskerne å velge om deres artikkel skal publiseres åpent! For en herlig start på studieåret! Nyheten ble lagt ut i Universitetsavisa (NTNU) og jeg anbefaler alle å lese hele artikkelen.

I korte drag dreier det seg altså om at prisen som faktultetene/avdelingene vanligvis må betale for å få publisere "open access" nå er bakt inn i abonnementsprisen slik at forskerne ikke må bære den kostnaden. Det betyr at de lettere kan krysse av for at artikkelen de skriver skal være åpent tilgjengelig. Bibliotekene leder nå an i kampen for den frie tilgangen til informasjon, og håpet er at denne løsningen skal bli så god at de andre leverandørene følger etter. Viktig at forskerne får øynene opp for hvor viktig "open access" er og at det at det er fritt tilgjenglig ikke betyr at kvaliteten er dårligere. Mange holdninger må endres og mye arbeid gjenstår før alle ser det som naturlig å publisere åpent, men du verden.. for en gladmelding dette var uansett! Heia UBene!

tirsdag 1. juni 2010

Nye Brage

En ny versjon av Brage er på plass og nå blir det altså mulig med fulltekstsøk og å flytte på dokumenter/samlinger. Hurra!
Det er mange endringer, men ettersom det ikke lenger er jeg som registrerer har jeg ikke satt meg inn i alt. Her på HiG har vi ventet på "flytt"-muligheten og det institusjonelle arkivet (som vi har gitt navnet HiGia) skal nok omstruktureres en del.

Når man flytter inn i et nytt hus må man alltid ha litt tid til å "bo seg til". Det virket som en god ide å ha glassene i det skapet eller det bildet over senga, men når man har bodd der en stund finner man ut at det er mer praktisk å ha koppene her og en annen hylle der. Slik har det også vært med HiGia hos oss. Nå har vi bodd oss til de siste årene og nå ser vi at vi må flytte om litt.

Vi melder ifra når vårt nye HiGia har fått en overhaling!

fredag 28. mai 2010

Langt lerret å bleke..

Kunnskapsdepartementet kom tidligere i vår ut med Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner. På side 166 finner man ganske nedslående lesning. Der dreier det seg nemlig om antall artikler som blir lagt ut åpent i de institusjonelle arkivene.

Som de fleste leserne av denne bloggen sikkert vet, har de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge nå et institusjonelt arkiv. Men en svært liten andel av det som blir lagt ut der er fagfellevurderte artikler. Stort sett er det nemlig studentoppgaver på forskjellige nivåer og institusjonens skriftserier som dominerer. Og nå er det forsåvidt veldig bra at disse arbeidene blir synlige (hurra for det!), men håpet er jo at forskning på høyere nivå også skal bli mer synlig. Kun 3% av alle innrapporterte artikler til DBH blir lagt ut i det institusjonelle arkivet. I følge en undersøkelse gjort av Sigbjørn Hernes ved HiL, kunne ca. 40% av artiklene vært egenarkivert uten å bryte med forlagenes rettigheter. (Dette ifølge tilstandsrapporten fra Kunnskapsdepartmentet).

Hvorfor blir ikke mer av forskningen vår registrert i de institusjonelle arkivene? Er det forskerne som ikke er klar over mulighetene? Er det bibliotekarene som ikke kan/vil/har ressurser til å sjekke rettighetene for hver artikkel som registreres? Hvem skal ta ansvar?

fredag 5. mars 2010

Harvard Business School går inn for OA

Nicole C. Engard meldte i sin blogg, "What I learned today", det følgende:

"After coming from a conference where all of the publishers want to know how to make money if they give things away for free, it was nice to find this news item:

Two years to the day after the Faculty of Arts and Sciences became the first school at Harvard to vote an open-access policy, the Harvard Business School enacted their own policy on February 12, 2010, becoming the fifth Harvard school with a similar policy. Under the HBS policy, Like the previous policies, faculty agree to provide copies of their scholarly articles for distribution from the university’s DASH repository and grant the university a waivable license to distribute the articles.


The more colleges that enact open access policies the more accessible reliable research papers will become to those who can’t afford to pay for professional journals and/or databases."

Herlig!

onsdag 24. februar 2010

Hurra for Høgskolen i Oslo!

Høgskolen i Oslo har tatt et stort steg i riktig retning! Den 5. februar meldte openaccess.no følgende: "Publiserte tidsskriftsartikler som lastets inn i høgskolens digitale vitenarkiv, ODA, gis full uttelling på publiseringspoeng i høgskolens interne modell for fordeling av forskningsintensiver, mens publikasjoner som ikke lastes inn i ODA, bare gis halv uttelling"

Høgskolens egne sider kan vi lese at FoU-utvalget har lagt vekt på at faglige foredrag også skal tilgodesees. FoU-utvalget foreslår også at det settes av et eget beløp for å premiere bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter utenom forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU, som et insentiv til å øke HiOs eksterne oppdrag.

Høgskolen i Oslo har med dette tatt et stort steg i riktig retning. De har forstått at et internt belønningssystem må til som insentiv til åpen publisering. Så i dag synger jeg HiOs pris. Gratulerer!

tirsdag 9. februar 2010

Usynlige publikasjoner?

I disse dager er det ForskDok som står på programmet for mange forskere og bibliotekarer. Poenggivende publikasjoner blir nitidig registrert etter beste evne og statistikk føres. Hvor mange poeng i år i forhold til tidligere år? Hvor mye er publisert i nivå 1- og nivå 2- publikasjoner?

Systemet vi bruker for poenggivende publikasjoner er innviklet og på mange måter urettferdig fordi det ikke alltid gis poeng etter innsatsmengde og at man får trekk for å samarbeide (og vi oppfordrer jo vanligvis til forskningssamarbeid). Men det er altså systemet som er valgt og vi må forholde oss til det.

Men hva med publikasjonene som ikke gir poeng? Hvordan blir disse synliggjort? Noen skriver og publiserer arbeider som ikke gir poeng og dermed ikke får oppmerksomhet og anerkjennelse. Enkelte høgskoler er flinke til å registrere også disse publikasjonene i ForskDok og institusjonelle arkiv, mens andre kun rapporterer de poenggivende arbeidene. Bør vi ha et økt fokus på også arbeider som ikke gir poeng? Er det ikke viktig å vise bredden i det høgskolene gjør? Fra et OA perspektiv er det i alle fall nødvendig at også det som ikke gir poeng er fritt tilgjengelig og synlig..