mandag 21. september 2009

DUO skifter system

Universitetet i Oslo (UiO) laget sitt eget åpne arkiv, DUO, fra bunnen av. Nå bytter de system. DUO skal nå lages på basis av DSpace, et Open Source- program. Flere andre arkiv i Norge (og selvfølgelig ellers i verden) er bygd på DSpace, blant annet BORA i Bergen og Bibsys Brage som mange av høgskolene bruker.

Høgskolen i Oslo (HiO) var i dialog med UiO for å få være med i DUO, men det ble ikke aktuelt og de vurderer nå (såvidt jeg vet) om de skal bygge sitt eget, bygge et på DSpace-basen eller bli med i Bibsys Brage-samarbeidet. Høgskolen i Telemark sitt arkiv, TEORA, er nydelig (!), men såvidt jeg vet kostet det ca. 700 000 å få opp. Så begynner driftingen..

Spørsmålet er: vet skolene hvor mye det koster å lage og ikke minst drifte sitt eget system? De større høgskolene, som f.eks. HiO, har sikkert både kunnskapen, personalet og økonomi til drifting, men for mange mindre høgskoler, som f.eks. her på HiG trenger vi noen til å drifte for oss slik at vi kan konsentrere oss om å registrere dokumentene. Derfor har Bibsys Brage fungert greit for oss. MEN: det har heller ikke vært knirkefritt. Vi venter nå på ny DSpace-versjon som bl.a. skal gjøre det lettere for oss å tilrettelegge arkivene grafisk, slik at vi kan matche Høgskolens øvrige profil. Det er viktig. Tidligere har vi også slitt med endringer i prosjektledelsen fra Bibsys, treghet i systemet for endringer osv.

Uansett: Open Access blir bare viktigere og det er helt nødvendig at kunnskapsproduserende organisasjoner og bedrifter får ut sine resultater på en effektiv og god måte. Det er både bibliotekarene og brukerne avhengige av.

3 kommentarer:

Tor Arne Dahl sa...

Jeg har lurket rundt i RSS-feedene fra denne bloggen, som jeg mener er bibliotek-Norges mest interessante. Nå har jeg endelig noe å si:

Høgskolen i Oslo (HiO) har besluttet å installere DSpace lokalt. Læringssenteret har ansvaret for utvikling og drift. Installasjonen er ferdig, og arbeidet ellers er godt i gang. Læringssenteret har utlyst en konkurranse for å finne et navn på det institusjonelle arkivet.

Lokal installasjon ble blant annet valgt fordi vi håper å kunne integrere DSpace og det institusjonelle arkivet i bibliotekarutdanningen.

Klaus J. Tollan sa...

At OA er blitt viktig for mange, også i Norge, kan vi lese ut fra denne artikkelen fra UHR:
http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/apen_tilgang_til_vitenskapelige_publikasjoner
Men det er mye tungt og vanskelig arbeid som gjenstår. Det å få infrastrukturen på plass er en ting, noe ganske annet er det å få forskerne til å bruke den i stort monn. Undersøkelsen til Sigbjørn Hernes viste jo at svært få av de publilkasjonspoenggivende artiklene som kunne vært deponert i et arkiv, faktisk ble arkivert.

Stian sa...

Driftkostnaden er mindre enn du tror. Hovedkostnaden ligger nemlig i å få disse systemene implementert, og migrere data inn i de. Den rene IT-driftskostnaden er nemlig minimal, ja nærmest skuffende liten.

At det ligger så store besparelser i stordriftfordeler er i beste fall en overdrivelse med modifikasjoner. Utviklingskostnaden derimot kan fort løpe løpsk, om man ikke kjører prosjektene strengt og målbevisst (som dessverre sektoren ofte er svært dårlig til), men typisk vil den ligge på mellom 200 - 700K om man skal bygge den helt fra grunnen med f.eks DSpace. Selve driftkostnaden vil sjelden overstige 50.000,- per år selv for en liten høgskole (og da tar du godt i). Men man kan jo forsøke å kjøpe tilsvarende tjeneste hos en kommersiell aktør og ikke bli spesielt overrasket om at den vil koste minst det dobbelte, da helt uten spesialtilpasninger (som så og si alle må ha uansett). Sluttpoenget kan jo være at det blir ikke noe billigere likevel om man ser dette over f.eks en femårsperiode. En annen utfordringen er selvfølgelig kompetansen. Har du ikke kompetansen innomhus kan du bare glemme hele tanken, da må du handle eksternt uansett.

En fordel man ihvertfall vil få med å lage dette selv, er at man kan ta hensyn til andre data som kan ha nytte av et slikt system. F.eks. å ikke se dette prosjektet kun som et "Open Access"-prosjekt, men som et komplett dokument- og lærlingsobjektarkiv. Det er ingenting i veien for at dette kan brukes på flere områder enn bare publikasjoner av artikler og oppgaver, men også alle andre dokumenter som produseres av ansatte og/eller studenter. Det kan brukes som et bildearkiv, streaming server, publisering av forelesningsfoiler, kompendier og handouts i tillegg, ja egentlig alt som produseres som elektroniske filer. Fordi den underliggende teknologien til å behandle disse dokumentene vil ikke være nevneverdig annerledes enn for publisering av artikler. Man kan tenke seg en felles kjerne, men ulike grensesnitt ut til brukerne. Der "Open Access" bare blir en måte å aksessere dataene på, men kun oversikt over de relevante dataene i et større lagringsarkiv. F.eks. et område offentlige etater bruker store penger på er å kjøpe kommersielle dokumentarkiv som følger den såkalte NOARK-standarden. Om det ville være mulig å lage et grensesnitt og en workflow som ivaretok denne standarden, så vil man spare rundt 200K i årlige lisens og driftkostnader. Dette er nettopp hva IT-tjenesten ved Høgskolen i Gjøvik nå ser på er mulig å få til; kan vi lage en løsning som ser hele skolens dokumenthåndteringbehov under ett.